Jeg hadde alt på stell. Som håndballkeeper spilte jeg 105 landskamper og var proff i Tyskland. Jeg dekket 32 mesterskap som TV-ekspert over 10 år. Spesielt i desember var det tradisjon for nordmenn å flokke seg foran TVen med håndball på skjermen og meg som kommentator. Senere var jeg sportssjef i Golfforbundet. Men så raknet alt. Nå er jeg aktuell med boka «den siste redningen» – jeg vet det finnes flere i samme situasjon som meg der ute.
Engasjement, kunnskap og genuin idrettsglede – det var meg som sportskommentator. Men det få visste, var at bak TV-lampene var det et mørke. Mellom smil og studioprat kjempet jeg en kamp på vikende front – mot spilleavhengighet.
Stadig flere rammes av spillavhengighet, med all elendigheten den fører med seg.
Ifølge NHI lider ca. 1,4 prosent av befolkningen av spilleavhengighet, og dette oppfattes som et stort problem i et folkehelseperspektiv. Nesten 10 ganger så mange står i fare for å utvikle spilleavhengighet. Skyld og skam gjør det vanskelig å snakke om spilleproblemer, noe som igjen bidrar til at man føler seg alene med de negative tankene. Det er ikke enkelt å forstå spilleavhengighet, verken for spilleren selv eller de som står rundt.
Det var mer enn én faktor som bidro til at jeg, tidligere landslagskaptein og kommentator, ble spilleavhengig. Savnet etter spenning. Tomheten etter at håndballkarrieren var over. Ensomhet. Så mistet jeg kontrollen – og begynte etterhvert å planlegge avslutningen på livet.
Jeg kunne kaste bort flere hundre tusen kroner på betting og nettcasino. Det økonomiske kaoset jeg havnet i førte meg langt utenfor lovens grenser, og min mentale helse begynte virkelig å bli påvirket i negativ retning. Flere negative saker om meg i mediene ble publisert, og jeg forlot jobben som daglig leder i Drammen Håndballklubb etter mye frem og tilbake.
Våren 2017 eskalerte problemene da jeg som daglig leder i golfklubben Grønmo brukte firmakortet til å sette penger inn på privat spillkonto over 40 ganger. Klubben tok meg på fersk gjerning. Min far hjalp meg med å betale tilbake de 400 000 kronene, men jeg ble likevel dømt til ubetinget fengsel. En dom jeg sonet med fotlenke.
Da avsløringen kom, var fallet brutalt. Jeg så ingen annen løsning enn å ta mitt eget liv. Jeg gikk så langt som å skrive et selvmordsbrev til min daværende kone. Målet var å dø for å gjøre livet enklere for dem rundt meg – da slapp de å ha alt kaoset i livet sitt. Jeg mente jeg var roten til alt vondt, og jeg følte meg helt alene i verden. Det var ingen redsel rundt beslutningen, mest lettelse. I løpet av håndballkarrieren gjorde jeg mange viktige redninger, dette skulle være min siste redning. I egenregi.
Jeg ble reddet i siste sekund av noen andre. En telefonoppringning ble starten på veien ut av det totale mørket.
En telefonsamtale førte videre til at jeg senere ringte til de 20 personene jeg pratet mest med og fortalte om spilleproblemene og hva jeg hadde gjort, og jeg åpnet også opp om de mentale utfordringene som hadde ballet på seg. Jeg gråt mye. Særlig når det gjaldt de mer dystre tankene rundt selvmord.
Så begynte en ny kamp – den seige kampen for å finne et nytt fotfeste. Boka «Den siste redningen» har vært en viktig del av min terapi. Og jeg vet at den kan hjelpe andre i lignende situasjoner.
Når jeg for første gang står frem med min historie, er det i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Jeg håper at noen finner motet til å åpne seg og finne hjelp. Det gjelder både om det psykiske og spillavhengigheten. Ved å blottlegge meg håper jeg at vi får satt lys på noe som er tabubelagt. Nå er jeg på et bra sted i livet – dit kan du også komme.
Er spillingen din blitt et problem for deg og dine nærmeste? Har du bestemt deg for å få hjelp til å slutte å spille? Ta kontakt med fastlegen, NAV eller psykolog og få en henvisning til f.eks Blå Kors, som har hjelpelinje og fjernbasert behandling for spilleavhengige.
De som åpent står frem og forteller om sine spilleproblemer fortjener en stor takk. At noen setter ord på spilleavhengighet kan være til stor hjelp for andre mennesker som sliter med spill. Takk, Frode!
Oppdag mer fra BROR Mental Helse
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
