Henrik Troy er en av de tydeligste stemmene som åpenlyst kritiserer både influencere og sosiale medier generelt – formet av algoritmer, kommentarfelt og konstant eksponering. Mens Kardemommeby har Politimester Bastian, har Instagram nå Henrik Troy. Der mange bygger merkevarer rundt harmoni, selvhjelp og perfekte narrativer, retter han søkelyset mot det han mener er tomme budskap, falsk sårbarhet og kommersialisering av barn og mental helse.
Hans tilstedeværelse illustrerer en større samtale: Hva gjør sosiale medier med selvbildet vårt? Hvordan påvirker algoritmene hvilke stemmer unge lytter til? Og hva skjer med den psykiske helsen når debatten alltid er på, og identiteten konstant vurderes offentlig?
Her er hans tanker.
Måten enkelte influensere holder på i sosiale medier påvirker mennesker negativt,
det er det ikke tvil om.
Det får jeg stadig vekk bekreftelse på i innboksen min.
Jeg har kødda på internett i mange år. Først på Twitter, den gang Twitter faktisk var
gøy. Nå vet jeg knapt hva plattformen er lenger. Det virker som en slags høyreradikal
runkering.
Jeg har alltid vært klassens klovn, og sosiale medier ble bare et større klasserom.
Grunnen til influenserfokuset startet nok som litt latskap, jeg merket etter hvert at det
kom mye respons når jeg spisset humoren mot influensere. Etter hvert begynte jeg å
følge mer med på hva de faktisk gjør, og hvor kynisk den bransjen kan være.
Det handler om et ekstremt utseendefokus. En pengebruk som er helt hinsides. Og ikke
minst barneeksponering, som er min store kampsak. Det startet som små drypp, men
så tok det gradvis av, og nå har jeg tydeligvis blitt han fyren som «tar» influensere.
Eller «temu-versjonen» av Mads Hansen» som enkelte kaller meg.
Sosiale medier påvirker hvordan du har det, ofte mye mer enn folk tror.
Unge mennesker blir bombardert med inntrykk som sier: «Du er ikke bra nok».
De ser perfekte kropper, perfekte liv og perfekte hjem og alt er filtrert, regissert og polert.
Det finnes mange gode influensere, det må sies. Problemet er at de sjelden får
spalteplass – for det selger ikke. Samtidig ser vi enkelte profiler som har sterke
fanesaker og engasjement i det ene øyeblikket, det snakkes om
menneskerettigheter, samfunnsutfordringer og dyrevelferd, men så bryter de helt
med sine egne «prinsipper» i det andre øyeblikket.
At de ikke blir flaue selv, skjønner jeg ikke.
Jeg ser dessverre ikke mye positivt med sosiale medier som helhet. Når produktet er
gratis, som Instagram, TikTok og Facebook, er det du som er produktet. Vi ser knapt
innholdet fra venner eller bekjente lenger, ikke at det nødvendigvis er et savn, men
det var kanskje bedre den gangen vi gjorde det enn sånn det er nå hvor algoritmene
serverer oss reklame, reels og det som holder oss lengst mulig på plattformen.
For sakte og sikkert bedøve hjernene våre.
Jeg tror konsekvensene av vår bruk av sosiale medier er store og kommer til å bli
enda større. Utenforskap blir mer synlig og mer smertefullt. Før fikk du ikke vite at du
ikke var invitert på fest før mandagsmorgen. Nå får du det servert i real time i feeden din.
Snapchat-grupper som du ikke er inkludert i, og mobbing som før var begrenset
til skoletiden, foregår nå døgnet rundt. Man får aldri fri.
Det er flere nivåer her.
Først: Jeg bruker mye tid på å rydde kommentarfeltet mitt, det
virker som om mange tror at fordi jeg kritiserer influensere, er det fritt fram å skrive
akkurat hva man vil i mitt kommentarfelt. Det er det ikke. Jeg vil ikke ha et
kommentarfelt som fungerer som en mobbearena, men så må også influensere lære
seg forskjell på kødd, kritikk og mobbing. Når en influenser hevder det er mobbing
fordi noe de poster enten blir kødda med eller kritisert, så er det med på vanne ut
begrepet «mobbing»
Når det gjelder unge, så har vi foreldre et enormt ansvar. Det er kanskje et kjedelig
svar, men det er sant. Vi bør vurdere å utsette smarttelefoner og sosiale medier så
lenge som mulig. Barn trenger ikke tilgang til et helt verdensmarked av
sammenligning i lommen.
Og helt ærlig:
Regjeringen må komme på banen. Vi trenger tydeligere retningslinjer
for kommersialisering av barn, for reklame rettet mot unge og for det generelle
presset disse plattformene og influensere skaper. Det kan ikke være vill vest.
Oppdag mer fra BROR Mental Helse
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
